Nynorsk, sier du? Bring it on, sier jeg!

Bare for å være vanskelig skal jeg nå skrive om nynorsk på bokmål. Det er egentlig en morsom tanke (for sære, over gjennomsnittet, norskinteresserte mennesker), alltid å skrive om nynorsk på bokmål. Og ettersom jeg er et stk sært, over gjennomsnittet, norskinteressert menneske, gjør jeg nettopp det.

Jeg liker nynorsk. Ja, jeg mener det. Da jeg ble introdusert for det, var jeg likegyldig. Det var ikke så ille for meg ettersom jeg er oppvokst på Vestlandet, og jeg brukte allerede mange av de nynorske ordene i dialekten min. Jeg omdøpte også den nynorske ordlista mi til å hete spynorsk mordliste, men det var mest bare fordi det var gøy, ikke fordi jeg mislikte nynorsk. Også var det en ting alle gjorde. For de litt mer rampete elevene var det også et pluss at læreren ikke likte det. Men ettersom det var elevenes bøker, hadde ikke læreren noe han skulle ha sagt. Dobbelfryd for de rampete.

Da var jeg elev. Nå skal jeg bli norsklærer. Nå skal jeg være den heldige som får gleden av å påtvinge 14årige elever nynorsk. Hvordan skal jeg gjøre det? Hvordan skal jeg få dem interessert i det, og ikke hate det?

Det er litt av en oppgave. For mange av elevene er alle voksne allerede teite, og jeg skal få æren av å bli den nest teiteste (foreldrene er teitest fordi de gir dem innetider som de må forholde seg til) fordi jeg sier at det er veldig viktig at de lærer seg nynorsk. NÅ. Det er så viktig, at skolen har ventet hele 7 år med å introdusere det. I 7  år har det vært en skjult, mystisk skatt som er klar til å omfavne elevene med all sin praktfullhet. Tenk jeg skal få lov til å bruke det krystallklare, drammensgranittharde argumentet om hvorfor nynorsk er viktig: "hvis du en gang mottar et brev på nynorsk, er du pliktet til å svare på nynorsk." Snakk om deilig motivasjon. Nei, diskusjonen om hvorfor de skal lære nynorsk tror jeg bare jeg dropper. Kutter ut. Jeg skal bare si: "fordi jeg sier det". Ja, det skal jeg. Det hørtes lurt ut.

Så etter at vi ikke har diskutert hvorfor det er viktig at de lærer nynorsk, skal jeg bruke nynorsk hele tiden. Det er ganske utrolig at nynorsk ikke blir brukt mer og oftere enn til de faste avsatte timene som sier at denne timen skal de arbeide med nynorsk. (Lang fæl setning. Ja, jeg vet det.) Hva skjedde med at man tilegner seg språk ved å bruke det? Hvis du som leser dette, ble overrasket nå, så kan du takke deg selv for at du tok deg tid til å lese dette. For nå har har du nemlig lært noe veldig viktig. Man må bruke språk for å lære det!!! Jeg har hatt tysk i 5 år på skolen jeg. Jeg kan så vidt klokka og den faste setningen Ich heisse Irene. Det er sikkert ikke skrevet riktig engang. Sukk. Så når jeg skal glede elevene mine med nynorsk, skal jeg bruke det! Jeg skal bruke det ca annenhver time jeg har med dem. Både til morsomme og mindre morsomme ting. Du skal ikke se bort i fra at jeg plutselig, til og med, skriver nynorsk på tavla, i samfunnsfagundervisningen som er i biologirommet. (Snakk om å være tverrfaglig da gitt!) Også må vi lese på nynorsk. Skjønnlitteratur og sakprosa. Vi må generelt lese mye.

Åh! Tenk deg den læreren jeg kommer til å bli. Hun overivrige, nynorskelskende vestlendingen som tvinger elevene til å skrive nynorsk i samfunnsfagtimene, til å lese tykke, spennende bøker på nynorsk og som skriver alle tilbakemeldinger på nynorsk slik at elevene har slitt ut mordlista etter 1 uke. Gi meg 30 elever som er fiendtlig innstilt til nynorsk og jeg skal omvende dem! Lett!