Norsk som andrespråk

Hvordan føles det å være i et land og ikke snakke språket som majoriteten av befolkningen snakker? Hva føler man når man ikke forstår hva som blir sagt eller ikke klarer å gjøre seg forstått, uten evne til å kommunisere annet enn ved hjelp av kroppsspråk? Ensom? Frustrert? Hva og hvordan griper man denne situasjonen an som nasjon, skole og lærer? Hva gjør man som lærer når man møter tyve syvåringer fra forskjellige deler i verden, med forskjellig bagasje i ryggsekken og som ikke kan et eneste ord norsk? Hva gjør man da? Hva skal jeg gjøre da?

I etterkant av forelesningen(e) vi har hatt om norsk som andrespråk er dette tanker som har kvernet rundt i hodet mitt. Riktignok vil ikke jeg i utgangspunktet stå i denne situasjonen ettersom jeg utdanner meg til lærer på mellom- og ungdomstrinnet, men jeg vil mest sannsynlig møte mange elever som har et annet morsmål enn norsk. Hvordan skal jeg da ivareta deres interesser på en best mulig måte?

Jeg kan bare forestille meg hvor frustrerende den følelsen barn opplever er når de kommer til et land og ikke kan språket. Derfor tenker jeg at det er veldig viktig at samfunnet og skolen tar denne utfordringen på det største alvor og gjør sitt ytterste for å imøtekomme disse barna og foreldrene for å ivareta deres interesser.

Jeg var dessverre syk andre forelesning i dette temaet, og har prøvd å danne meg et bilde av hva som ble gjennomgått gjennom mine medstudenters fagblogger, og jeg må si jeg er mektig imponert over den kunnskapen, de refleksjonene og tankene som gjøres rundt temaet. Det går mer og mer opp for meg at fagblogging er et nyttig verktøy både for egen refleksjon, utveksling av kompetanse og meningsutveksling.

Jeg føler meg ikke fullt så trygg på temaet som flere av mine medstudenter og har ikke mye erfaring fra praksis å skilte med. Men jeg er av den oppfatning at språkkompetanse er utrolig viktig, minoritetselever er en ressurs for klassene og opplæring i norsk som andrespråk er noe alle skoler bør ha høyt prioritert. Språket er det største og viktigste kommunikasjonsmiddelet i et samfunn, og da sier det seg selv at man vil møte mange hinder på veien hvis man ikke behersker det.

Den ene forelesningen jeg deltok i hadde vi fokus på læreplanen i grunnleggende norsk og hvordan organisere andrespråksopplæringen. Jeg har lyst til å kommentere litt i forhold til mottaksklasser og kartleggingsverktøy man kan bruke i andrespråksopplæringen.

I noen kommuner får barn som akkurat har flyttet til Norge tilbud om å begynne i en mottaksklasse. Mottaksklassen er deres første møte med norsk skole. Her samles barn fra kommunen i en egen klasse og i løpet av deres opphold her skal de tilegne seg tilstrekkelig norsk til å følge undervisningen i en vanlig klasse. Sentraliserte mottaksklasser er etter min oppfattelse en bedre løsning enn at elevene skal bli plassert direkte inn i den klassen de skal begynne i. Ved oppstart direkte i klassen tror jeg eleven lett kan føle seg utilpass, og det kan bli vanskelig å løse språkutfordringene på en god måte. Skal eleven ha egen tolk? Og vil dette i så tilfelle forstyrre undervisningen for de andre elevene? Jeg tenker også at det kan bli en utfordring for eleven i møte med klassekameratene. For hvordan skal eleven kunne bli med i lek i friminuttene og forstå hva som blir sagt? Skal tolken løpe etter? Det synes jeg blir lite hensiktsmessig. I en mottaksklasse tror jeg man lettere kan skape en felles forståelse for situasjonen elevene er i og et samhold blant elevene og trygge rammer rundt dem. Jeg tror også at de i en mottaksklasse lettere vil kunne oppleve mestringsfølelse sammenlignet med hvordan den samme mestringen vil komme til syne dersom man blir direkte plassert i den klassen man skal gå i. Det viktige for skolene og lærere som videre tar i mot barn som har vært i mottaksklasser er å fortsette med høyt fokus på andrespråksopplæringen.

Når man som lærer arbeider med andrespråksopplæring finnes det et kartleggingsverktøy man kan bruke. Dette skal være et hjelpemiddel for lærere, elever og foreldrene. Det er tilpasset hovedområder, nivåer og kompetansemål i læreplanen og skal gi et bilde av både språkkompetanse og utvikling. Det skal også kunne brukes som beslutningsgrunnlag for når eleven er i stand til å følge og ha utbytte av opplæringen etter ordinær læreplan i norsk. For læreren er kartleggingsverktøyet et hjelpemiddel for å kartlegge elevens kunnskaper og vurdere om læringsmål er nådd, og kan videre være til hjelp i forhold til undervisningsplanlegging, elevens progresjon og tilpasninger som bør gjøres. For eleven bidrar kartleggingen til å styrke elevens bevissthet om hvordan de lærer norsk og til at de kan være med å ta ansvar for egen språklæring. For foreldrene bidrar kartleggingen med å gi innsikt i elevenes språkutvikling og til at de kan støtte eleven i læringsprosessen. Jeg synes kartleggingsverktøyet er et bra hjelpemiddel i andrespråksopplæringen, og tenker at selv om det tar tid å gjennomføre, er det en av de tingene man som lærer må ta seg tid til å gjennomføre og som virkelig er en investering for å lykkes med andrespråksopplæringen. På denne måten skaper man en dialog mellom partene og man kan sammen arbeide mot nye mål. I tillegg tenker jeg at denne måten å jobbe på, skaper en nærere relasjon mellom skole og hjemmet og muligens også bidrar til at terskelen for å ta kontakt blir lavere.   

Her kan du se en film fra Stinta skole i Arendal som viser hvordan man bruker kartleggingsverktøyet

Når man begynner på skolen i første klasse, møter man ikke med blanke ark. Vi har allerede levd i seks år og dannet oss et bilde av hvem vi er og hvordan samfunnet rundt oss funger. Denne oppfattelsen av tingenes tilstand er riktignok ikke komplett, men likevel er det en oppfattelse og en faktor som jeg mener det er viktig at jeg som lærer tar i betraktning når jeg møter elevene.

Flerspråklig kompetanse er viktig og blir mer og mer ettertraktet i samfunnet. Med bakgrunn i dette tenker jeg at fokuset på at også morsmålsopplæring i tillegg til andrespråksopplæring er veldig viktig. Den kompetansen disse elevene besitter er en fantastisk ressurs for skolen og for samfunnet. Det er også et faktum at tilegnelsen av et annet språk går mye mer smertefritt når man allerede har etablert kjennskap til et språk. Dette mener jeg at skolen må ta innover seg og i mye større grad ta på alvor.